En av de største utfordringene for nye investorer er at aksjemarkedet kan virke abstrakt. Helt sentralt er å forstå at en aksje representerer en eierandel i selskapet. Eier du fondsandeler, er du faktisk deleier i en rekke ulike selskaper, selv om eierandelen naturlig nok er liten.
Ditt forbruk bidrar til å øke selskapenes inntekt – enten det er mobiloperatøren din, matbutikken du handler i, eller teknologiselskapene som lager produktene du bruker. Har du en eierandel, sørger du for at det drypper litt tilbake på deg.
Det betyr ikke at du skal kjøpe mer enn du trenger, men at du kan få en liten del av verdiskapingen tilbake gjennom kursstigning eller utbytte. Du tjener altså litt på ditt eget forbruk. Genialt, ville Benny fra Olsenbanden sagt.
Mindre abstrakt, mer personlig
Det er vanskelig å forstå teknologiselskaper du aldri har hørt om, eller industrikonsern som produserer komponenter du aldri ser. Men produkter du bruker hver dag, kjenner du godt.
Når du eier aksjer i et selskap du faktisk bruker, blir du automatisk mer interessert i hvordan selskapet gjør det. Du legger merke til om butikkene er fulle, om produktene er utsolgt, om tjenesten forbedres eller forverres. Du blir mer bevisst på prisendringer, kundetilfredshet og trender. Det gjør aksjemarkedet mindre abstrakt – og litt mer personlig.
Hvem eier produktene?
Du kan sikkert ramse opp en mengde med produktnavn og tjenester – alt fra potetgull til vaskemidler eller bilnavn. Men hvem eier egentlig disse produktene? Og kan du bli eier?
Har du telefonabonnement hos Telenor eller Telia? Begge er børsnotert. Trener du på SATS? Børsnotert. Er du storforbruker av Netflix eller Spotify? Børsnoterte i New York begge to. Kjøper du sengetøy eller annet interiør hos KID? Børsnotert. Spiser du Stratos, Kims potetgull, Grandiosa, Toro-supper eller elsker Kalles kaviar på egget? Hvem tjener penger da? Orkla. Det samme skjer hvis du maler huset eller leiligheten med maling fra Jotun. Hvem tjener penger da? Joda, Orkla.
Problemet – eller kanskje det ikke er et problem – er at handleturen på Maxbo blir noe mer komplisert. På hvilke produkter tjener jeg indirekte penger? Eller kanskje du skal handle på Byggmakker i stedet? Den kjeden er jo eid av det finske børsnoterte selskapet Kesko.
Biler er enklere. Der er ofte navnet sammenfallende med børsnoterte selskaper. Har du ikke råd til en Ferrari kan du jo kjøpe deg en aksje i Ferrari. Den koster bare 300 euro og har hovednotering på børsen i Milano. Og hva med bilforsikringen? Alle klager jo på at poliseprisene har gått enormt mye opp. Men hvis du eier aksjer i norske Gjensidige eller finske Sampo (som eier if skadeforsikring) så døyver jo det helt klart deler av smerten.
Eier du sommerens grillhygge?
Nå som vi går inn i sommersesongen så blir det sikkert mye grilling. Har du en grill fra Weber? Sorry. Weber var børsnotert i New York frem til februar 2023. De ble det kjøpt opp av et private equity-selskap. Men laksen som du griller kommer trolig fra et norsk børsnotert oppdrettsselskap som Lerøy eller Salmar.
Tar du deg en øl? Ringnes eller Munkholm? Eier du aksjer i danske Carlsberg, drikker du ditt eget øl. Eller kanskje du heller liker Hansa, Borg, CB eller Nøgne Ø? Da er det danske Royal Unibrew som gjelder. Noen vil kanskje heller ha et glass rosevin i varmen? Eller kanskje et glass champagne vil smake? Minuty, Whispering Angel eller Gul Enke? Det franske børsnoterte selskapet Louis Vuitton (LMVH) eier dem alle.
Listen kan lages nærmest uendelig, men poenget er: Jo mer penger du bruker, dess mer penger kan du tjene. Det gjelder bare å eie aksjene. God sommer!
