I min jobb som porteføljeforvalter av rentefond får jeg ofte høre at stigende renter fører til at rentebærende verdipapirer, samt rentefond faller i verdi. Dette er en utbredt misforståelse og i denne artikkelen skal jeg utdype dette temaet nærmere.

Stigende renter og rentefond

Det er i hovedsak to typer rentebærende verdipapirer i et rentefond; fastrente obligasjoner og flytende rente obligasjoner. Som navnet tilsier har fastrente obligasjoner en fast kupong gjennom lånets løpetid og verdien på fastrente obligasjoner går i motsatt retning av endringer i markedsrenten. 

Flytende rente obligasjoner derimot, er obligasjoner der utsteder (selskapet som legger ut en obligasjon) betaler et fast kredittpåslag over en markedsrente, ofte betegnet som referanserente. I Norge er denne referanserenten tre måneders NIBOR og det innebærer at kupongen på flytende rente obligasjoner justeres hver tredje måned.

En investor i en flytende rente obligasjon vil alt annet likt nyte godt av høyere løpende avkastning i takt med stigende renter, ettersom referanserenten beveger seg parallelt med styringsrenten, se figur 1 under.

Figur 1: Styringsrente, pengemarkedsrente (NIBOR), anslag på fremtidig styringsrente fra Norges Bank og terminmarkedets prognose (%).

Eier du et rentefond kan du enkelt bedømme renterisikoen ved å vurdere fondets rentefølsomhet, ofte betegnet som rentedurasjon. Dette er et mål for fondets følsomhet for endringer i markedsrentene. Hvis et fond har en rentedurasjon på 3 år, vil en renteoppgang på ett prosentpoeng gi en kursnedgang på 3 prosent og vice versa ved en rentenedgang. Jo lavere rentedurasjon et fond har, jo lavere renterisiko har man som andelseier.

Andelseiere i Landkreditt Extra og Landkreditt Høyrente er beskyttet mot renterisiko, da fondene utelukkende investerer i flytende rente obligasjoner. Rentedurasjonen til Landkreditt Høyrente og Landkreditt Extra var henholdsvis 0,13 år og 0,12 år ved utgangen av august 2026.

Landkreditt Høyrente er et godt alternativ til bankinnskudd

Landkreditt Høyrente er et rentefond som investerer minimum 65 prosent av sin portefølje i bank- og finansobligasjoner med lav kredittrisiko. I tillegg har fondet åpning for å investere maksimalt 35 prosent av fondet i selskapsobligasjoner med noe høyere kredittrisiko. Landkreditt Høyrente ble etablert i november 2005 og har aldri levert negativ avkastning i et kalenderår.

Fondet investerer utelukkende i flytende rente obligasjoner og stigende renter slår fort inn på den løpende avkastningen i fondet. Ved utgangen av august 2026 hadde Landkreditt Høyrente investert i totalt 114 unike posisjoner. Disse posisjonene får en ny kupong hver tredje måned, noe som innebærer at fondet opplever 456 kupongjusteringer i løpet av et år, forutsatt uendret antall posisjoner. Med andre ord, fondet har i snitt 1,8 kupongjusteringer hver eneste virkedag.

Figur 2: Årlig avkastning for Landkreditt Høyrente (%).

Et vanlig begrep knyttet til rentefond er «effektiv rente», som er et uttrykk for fondets løpende avkastning. Effektiv rente kan endres fra dag til dag og er ingen garanti for fremtidig avkastning, men kan betraktes som en indikasjon på forventet avkastning de neste 12 månedene. Dette forutsetter dog at man ikke opplever store kursbevegelser i fondets posisjoner.

Vi kan benytte effektiv rente som en illustrasjon på hvordan endringer i rentene slår inn på den løpende avkastningen i Landkreditt Høyrente. Ved inngangen til 2022 var pengemarkedsrenten i Norge lave 1,0 prosent, mens den effektive renten i fondet var omtrent 2,5 prosent. Differansen mellom pengemarkedsrenten og den effektive renten i fondet kan i all hovedsak tilskrives det gjennomsnittlige kredittpåslaget i porteføljen og var på det tidspunktet rundt 1,5 prosent.

Ved inngangen til 2023 var pengemarkedsrenten i Norge 3,3 prosent, den effektive renten i fondet var 5,1 prosent og differansen var 1,8 prosent. Ved inngangen til 2024 var pengemarkedsrenten 4,7 prosent, den effektive renten i fondet var 6,4 prosent og differansen var 1,7 prosent.  

Poenget med de historiske observasjonene er å vise at økningen i fondets effektive rente fra 2022 hovedsakelig har blitt drevet av stigende renter. Sammensetningen av fondet har ikke endret seg vesentlig i samme periode og heller ikke antatt kredittkvalitet. Det siste ser vi av differansen mellom pengemarkedsrenten og den effektive renten, som har holdt seg stabilt mellom 1,5-1,8 prosent.

Figur 3: Brutto effektiv rente i Landkreditt Høyrente og pengemarkedsrente (NIBOR) (%).

Vi ønsker igjen å minne om at historisk avkastning ikke er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Nye skatteregler for rentefond

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at husholdninger i Norge har 1.993 milliarder kroner i bankinnskudd per juli 2026. Tilsvarende tall for ikke-finansielle foretak er 1.174 milliarder kroner. Hvis vi også inkluderer innskudd fra finansielle foretak, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og utlandet, ser vi at norske banker disponerer 5,405 milliarder kroner innskuddskroner.

Vi er av den oppfatning at flere bør vurdere rentefond fremfor bankinnskudd og dette har blitt enda mer aktuelt inneværende år med innføringen av utsatt skatt på rentefond. Bankinnskudd er fremdeles gjenstand for årlig beskatning av renteinntekter. 

Andelseiere i rentefond blir ikke lengre beskattet på årlig basis, men beskattes først ved realisasjon. Dette innebærer at en investor i rentefond beholder en større andel av kapitalen frem til realisasjon. På denne måten vil rentefond (alt annet likt) få en høyere løpende avkastning da en større andel av kapitalen kan anvendes til investeringer frem til realisasjon.