I landbruket kommer gode og dårlige år om hverandre, og det kan gi store utslag på bunnlinjen. Historien om norsk kornproduksjon viser tydelig hvor fort situasjonen kan snu.
– Tørkeåret 2018 og toppåret 2022 illustrerer hvor store svingninger kornbønder må håndtere. På Østlandet falt avlingene kraftig fra 2022 til 2023, før de hentet seg inn igjen året etter, kommenterer Landkreditts sjeføkonom Christian Anton Smedshaug.
Denne vekstsesongen har værforholdene vært gunstige i de sørøstlige delene av landet, som ser ut til å få et kornår på linje med toppåret 2022. Travle dager i treskeren betyr et godt avlingsår som kan legge til rette for større inntekt enn normalt. Hvordan bør bonden forvalte dette overskuddet best mulig?
Et godt oppgjør kan gi muligheter for å skape trygghet for dårligere år, mener Smedshaug.
– Risikoen bonden står overfor er helt annerledes enn for andre næringer. Ingen vet hvordan de neste sesongene vil se ut, men et godt kornoppgjør kan gi muligheter for å sikre likviditet også framover og dermed gjøre gården langt bedre rustet for årene som ikke blir like gode, sier han.
Investering, likviditetsreserve eller pensjon?
Når oppgjøret kommer på konto, kan det være lurt å stoppe opp før pengene forsvinner inn i neste års drift eller ulike kapitalkostnader. Lag en plan for hvordan overskuddet kan styrke økonomien også på lengre sikt. Kanskje bør noe brukes til investeringer, noe settes av i buffer og noe gå til mer langsiktig sparing.
– Hva som er riktig vil variere fra gård til gård. Mens noen planlegger større investeringer, kan det for andre være viktigere å bygge opp en likviditetsreserve eller spare til pensjon. Fellesnevneren er at økonomiske grep i gode år gjør driften mer robust og reduserer risikoen når mer krevende perioder kommer, sier Smedshaug.
Sett pengene i arbeid
– Når inntektene varierer, blir sparing desto viktigere. Poenget er ikke nødvendigvis å spare mest mulig av kornoppgjøret, men å få mest mulig ut av pengene. Da må du sette dem i arbeid, sier Louis Thieu, leder sparing i Landkreditt Bank.
Tidshorisont, likviditetsbehov og hvor mye risiko du ønsker å ta, blir viktige vurderinger.
– Skal pengene brukes til en investering, bør du tenke på når pengene skal brukes, og hvor tilgjengelige de må være. Unngå å la pengene stå på en brukskonto med dårlig rente frem til investeringen. Vurder heller alternativer som en høyrentekonto eller et rentefond, sier Thieu.
Les mer om banksparing og fond
Et godt alternativ til bankkonto
– Bankkontoen gir trygghet og enkel tilgang til pengene. Men dersom du har midler som ikke skal brukes på en stund, kan det være verdt å se på andre alternativer. Et rentefond som Landkreditt Høyrente kan være et alternativ for dem som ønsker høyere forventet avkastning enn på en vanlig bankkonto, uten å ta like høy risiko som med et aksjefond, sier han.
Selv om pengene kanskje oppleves mer tilgjengelige på en bankkonto, opplyser Thieu at fondet ikke har bindingstid, og at du ved innløsning av fondsandeler normalt får pengene utbetalt etter noen få virkedager.
Les mer og kjøp Landkreditt Høyrente
Er økonomien allerede robust og bonden ønsker å spare med en enda lengre horisont, for eksempel til pensjon, tilbyr Landkreditt også flere gode aksjefond.
– Med fond er det uansett viktig å huske på at verdien kan svinge, og at avkastningen ikke er garantert. Så da blir det en vurdering av tidshorisont på sparingen opp mot hvilken risiko du ønsker å ta for å oppnå en forventet høyere avkastning enn på bankkonto.
Han minner om at banken gjerne snakker med bonden om sparing.
– Det kan være mange faktorer som skal vurderes, men husk at vi i banken gjerne er sparringspartner når pengene skal plasseres. Vårt spareteam består av fageksperter som hjelper kunder med dette hver eneste dag, avslutter Thieu.
