Samtidig holdes lønningene lave og velferdsordningene begrensede. Dette gir ytterligere konkurransekraft, men gjør også Kina svært avhengig av eksport.
Når befolkningen tjener lite og velferden er lav, blir sparingen høy. I USA utgjør husholdningenes forbruk nær 70 prosent av økonomien, mens det i Kina bare er rundt 40 prosent. I tillegg er det bred enighet om at Kina manipulerer valutaen slik at den er lavere enn den ville vært i et fritt marked.
USAs konfrontasjon med Kina, blant annet gjennom rundt 100 prosent toll på kinesiske biler, er helt annerledes enn EUs mykere tilnærming. Mange europeiske bilselskaper, som Volkswagen, BMW og Stellantis, så for seg store og varige markeder i Kina. Nå er de i ferd med å tape denne bortebanen, samtidig som Kina har blitt verdens største bileksportør.
Uten mottiltak risikerer EU også å tape hjemmemarkedet. Konkurransen fra «Kina 2.0» begynner å bli eksistensiell, ikke minst for EU, som har begrenset beskyttelse mot en effektiv og dyktig kinesisk industristat.
En sentral måte å illustrere dette på er å se på forholdet mellom nasjonalt forbruk og fødselstall. Begge deler sier noe om forbruksmønstre, men også om hvordan den sosiale modellen fungerer og hvor stor trygghet innbyggerne opplever i hverdagen.
Hør mer om dette i podcasten Ness
