Energivarer og kraftfôr bidrar til høy 12-månedsvekst

Bondens Prisindeks (BPI) hadde en marginal nedgang på 0,2 prosent fra september til oktober 2026. Prisnivået er likevel fortsatt høyt, og målt over de siste tolv månedene økte BPI med hele 8 prosent fra oktober 2025 til oktober 2026.

Bondens Prisindeks (BPI) hadde en marginal nedgang på 0,2 prosent fra september til oktober 2026. Prisnivået er likevel fortsatt høyt, og målt over de siste tolv månedene økte BPI med hele 8 prosent fra oktober 2025 til oktober 2026.

Konsumprisindeksen (KPI) på sin side, som ofte brukes som et mål på den generelle inflasjonen, økte med 0,3 prosent fra september til oktober 2026. På 12-månedsbasis har KPI økt med 3,6 prosent sammenlignet med oktober året før. BPI har dermed økt med 4,4 prosentpoeng mer.

Figur 1. Bondens prisindeks og KPI. Jan.2015-oktober 2026(Basisår 2015=100). Kilde: Landkreditt og SSB

Dieselprisen har på tolv måneder sett en markant prisvekst på så mye som 42 prosent, og er enkeltfaktoren som bidro klart mest til den samlede 12-månedsveksten i BPI for oktober 2026. Økningen i dieselprisene det siste året kan i stor grad forklares av høyere råoljepriser og redusert global raffineringskapasitet grunnet krigen i Ukraina og vedvarende uro i Midtøsten. 

Mens et fat Nordsjøolje kostet om lag 124 dollar i oktober 2026, var prisen i samme måned i 2025 på 67 dollar. Enda viktigere har økningen i raffineringsmarginen vært der forskjellen mellom råoljepris og dieselpris er svært høy. Dette understøttes også av "Crack Spread"- indeksen som viser at raffineringsmarginene i oktober 2026 var over dobbelt så høye som året før.

Kraftfôr og elektrisitet har også hatt en tydelig prisvekst på 12-månedsbasis, med en økning på henholdsvis 4,4 og 13 prosent. Prisveksten på førstnevnte må blant annet ses i sammenheng med økte internasjonale råvarepriser. Særlig har høyere soyapriser grunnet værforstyrrelse i viktige produsentland i Sør-Amerika, bidratt til å løfte prisnivået. Men i tillegg har også pris på raps, bygg og hvete økt sammenlignet med samme periode i fjor.

Den sterke veksten i strømprisene på sin side henger sammen med en betydelig svakere hydrologisk situasjon enn på samme tid i fjor. Sør- og Øst-Norge har gjennom året hatt historisk lave nivåer i vannmagasinene. Lav magasinfylling øker usikkerheten rundt krafttilgangen og har bidratt til høyere kraftpriser. I tillegg har høye energipriser i viktige eksportmarkeder som Tyskland og Storbritannia, drevet av økte gasspriser, bidratt til prispresset i kraftmarkedet. Lav fylling i gasslagrene i EU og Storbritannia bidrar til høyere priser og skaper usikkerhet framover.

Figur 2. Prosentvis bidrag til totalindeks for de ulike innsatsfaktorene på 12- månedsbasis. Kilde: Landkreditt

Månedsendringene for de ulike innsatsfaktorene var moderate fra september til oktober 2026. Kraftfôrprisen bidro mest til oppgangen i Bondens Prisindeks med en økning på 0,4 prosent, Dieselprisen trakk i motsetning retning med en nedgang på 1,1 prosent, men fra et historisk sett svært høyt prisnivå.

Strømprisen økte med rett i underkant av 1 prosent i oktober, til tross for svært høye spotpriser i alle prisområder unntatt NO4. Utslaget på jordbrukets strømkostnader ble likevel begrenset, ettersom strømstøtteordningen skjermer mot kraftpriser på over 77 øre per kWh.

Figur 3. Prosentvis bidrag til totalindeks for de ulike innsatsfaktorene på månedsbasis. Kilde: Landkreditt

Neste publisering av november-tall er 21.desember 2026.

Hva er BPI?

Bondens Prisindeks (BPI) er en priskostnadsindeks for jordbruket som anslår priskostnadsutviklingen løpende på månedlig basis. BPI tar for seg jordbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og siste tilgjengelige BPI-tall er for september 2026.